https://digitaltmuseum.org/011085439724/kampen-mot-polyfoto

Här en skärmdump:

Och här en transkribering av det som sägs:

La meg ile til og si at bildene i denne fortellingen ikke er Polyfoto, men fagfotografenes reaksjon mot polyfoto, det maskinframstilte fotografi som kom på moten i 1930-åra. Bildene vi viser er fra 1936 og er de første av hele 22.000 bilder med slike portrettserier i fotograf Håkon Haug sitt arkiv i Ålesund. I 2009 startet DIS-gjengen og FylkesFOTOarkivet i Møre og Romsdal registreringen av, og så smått digitaliseringen av bildene. Det er Aalesunds Museum som eier arkivet, negativer på glassplater.

Men historien om polyfoto var nettopp det som beredet grunnen for denne type fotografi, som det finnes tusner av i det ganske land. Hvert eneste ett er jo et lite kultuminne. Samlet i komplette arkiv blir det fantatstiske kilder!

POLYFOTO
var et helt spesielt produkt innen portrettfotografering. Polyfoto ble muliggjort av en ny type kamera der en kunne få 48 bilder med varierende posering for en billig penge. Det første firmaet i Norge ble startet av brødrene Treider Westen i Oslo høsten 1933 under navnet «Polyfoto – det naturlige fotografi».

I utgangspunktet var fagfotografene helt i mot det nye, sterkt mekaniserte systemet. Det ble ansett som en styggedom som undergravde kvaliteten på fotografisk arbeid og fotografens økonomi.

Formannen i Fotografforbundet, Jonsrud, omtalte polyfoto i 1933 som «...en ny helvedesmaskin til fotograflens forderv». Publikum lot seg imidertid besnære av aggressiv markedsføring og mange bilder for en billig penge. I 1939 kostet det kr 2,50 for 48 bilder. Selvsagt gikk dette på bekostning av kvaliteten.

Det er Roger Erlandsen som skriver dette i boka ”..Pass nu på, nu tar jeg fra hullet!”, vår viktigste kilde inn til, og standardverket for norsk fotohistorie fram til 1940.

Fagfotografene mente i de første årene at systemet måtte bekjempes med alle midler. I Bergen gikk de f. eks til samlet angrep ved at alle fotografene i byen ble enige om å tilby et visst antall bilder til samme pris. Det virker som om denne måten å takle systemet på, fungerte.

Holdningen endret seg imidlertid etter hvert. På landsmøtet i NFF i 1938 ble spørsmålet diskutert og debattantene kom til enighet om at fagfotografene måtte overta poly- eller maskinfotograferingen. Dette var den eneste måten systemet kunne bekjempes på.

Et slående eksempel på nettopp det er fotografene i Bergen som på nyåret 1939 anskaffet Norka-apparater for å ta opp konkurransen med polyfoto. Samtidig ble det anbefalt at fotografene gikk sammen med polyfotografene for å bli enige om en felles prispolitikk. Samarbeid, ikke kamp var slagordet, heller konkurranse på kvalitet enn på pris.

Synet på selve den tekniske delen av poly/maskinfotografi endret seg imidlertid ikke. Men det hadde foregått en utvikling idet det var kommet apparater på markedet som tok ned til fire bilder pr. plate. Dette ga større negativer og hevet dermed den tekniske kvaliteten generelt.

Og det var nettopp et NORKA-kamera Håkon Haug brukte til disse bildene vi har sett. Digitalteknikk og 24 såkalte megapixlers reproduksjon gir oss nå muligheten til å hente ut gode portretter og forstørre fra svært mange av de 15 enkeltebildene vi finner på disse glassplatene. Nesten ingen av bildene har vært forstørret før. Kunden fikk stort sett en kontaktkopi til en billig penge.

Sammanfattningsvis så bekämpade norska fotografer Polyfoto och gjorde vad de kunde för att stoppa styggelsen. Sen tog de upp kampen genom att tillhandahålla samma koncept med lite bättre bildkvalité med NORKA-kameran. Jag har i en tidigare blogg nämnt NORKA-kameran, nu vet jag att den var en parallell uppfinning och har justerat den texten lite grann. Där framgår också att Polyfotos koncept utvecklades så att på 1960-talet gick det att ta 12 rätt så bra bilder på en plåt.

Tidigare bloggar i Polyfotospaningen:

Polyfoto industrialiserade porträttfotografin i Sverige och världen

Bevarad Polyfotokamera med originaltillbehör

Hos fotografen 1944