Bilder som passerar mig + lite till.....nå på Norsk

Lofoten...Från båthus till Guds hus.....

Gimsöya

Eggum Vestvågöya

Vestvågöya

Henningsvär

Kabelvåg

Vågan kirke, også kjent som Lofotkatedralen, ble innviet i oktober 1898, og befinner seg omtrent 2 km øst for Kabelvåg, ved Kjerkvågen. Kirken erstattet en eldre kirke fra 1799 som var blitt for liten. Lofotkatedralen er den største trebygningen i Norge nord for Trondheim.

Med 1200 platser

Här kommer lite extra från min bror Vidar Lysvold som är fotograf i Lofoten:o)

"Som en kuriositet så kan det nevnes en gammel Kabelvågkirke, ikke den som ble erstattet med Lofotkatedralen, men den som ble erstattet i 1799 ble flyttet til Værøy og står ennå, selv om de også der har fått en ny kirke som brukes til vanlig."

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=463717537005971&set=a.461205337257191.110903.261901667187560&type=3&theater

Alla upplysningar är hämtat från sidan "Kirken i Vågan"

Tømmeret til kirken ble levert av trelastfirmaet Jacob Digre i Trondheim. Delene ble prefabrikkert på fabrikken i Trøndelag og satt sammen i Kabelvåg. Kirken er en korskirke i tømmer i nygotisk stil. Den ble innviet i 1898, og har 1200 plasser. Arkitekt for kirken var Carl Julius Bergstrøm. Kirken er den 5. eller 6. kirken i Kabelvåg. Den første ble bygget allerede på 1100-tallet.

Navnet Lofotkatedralen
Kirkens offisielle navn er Vågan kirke, men den har et ”kallenavn”; Lofotkatedralen. Det var biskop Berggrav som første gang refererte til kirken som Lofotkatedralen i 1929, det henger sammen på denne måten:

9. mai 1929 var det presteordinasjon i en fullsatt Vågan kirke, biskop Eivind Berggrav ledet gudstjenesten. Han sa selv i ettertid at det varnærmere 2000 mennesker til stede i kirken. I tillegg til de 1200 sitteplassene stod folk i midtgangen og langs veggene. Berggrav var så imponert og beveget at han uttalte fra prekestolen at han følte det som han var til stede i en katedral. Dermed var begrepet Lofotkatedralen et faktum.

Kabelvåg har vært kirkested i omtrent 900 år. Lofotens første kirke ble bygd der under kong Øystein Magnussons styre. Fem eller seks kirker har ligget innenfor området til dagens kirke. En tidligere kirke ble flyttet til Værøy i 1799. Lofotkatedralen ble bygget for å romme alle fiskere som kom til Kabelvåg under sesongene. Da Lofotkatedralen sto ferdig, sto fremdeles "gammelkjerka" på den andre siden av hovedveien. Den 13. januar 1899 ble det besluttet at "gammelkjerka" skulle rives. Kirken ble revet sommeren 1900. Materialene ble benyttet i ulike bygg rundt i kommunen, både hus, uthus og fjøs.

Innventar og utstyr
Hvert år besøker tusenvis av turister Lofotkatedralen, som er den største trebygningen og den største kirken i Nord-Norge. Kirken er gul og brun utvendig, en noe uvanlig fargekombinasjon på en kirke. Innvendig var den fram til 2009 engelsk rød, oker, gråblå og mørkegrønt som er hovedfargene. Likevel fikk ikke kirken et dystert preg, noe man kanskje kunne tro.

Kirken er under oppussing, og fargene blir satt tilbake til de originale. Kirkerommet kommer dermed mer til sin rett som nygotisk kirke. Det brune og jordiske nederst, det lyse som strekker seg mot himmelen. Korpartiet som den mest forseggjorte delen av kirken, symboliserer himmelen.

Kirken har kirketekstiler i alle kirkeårests farger, med prekestolantependium, lesestolantependium og alterklede, samt messehakeler.

På østveggen i koret, over altertavlen, er et glassmaleri med motivet, Kristus pantokrator. Kunstneren heter Borgar Hauglid. Glassmaleriet var en gave til kirken fra Kabelvåg kirkering til kirkens 80 års jubileum i 1978.

Lofotkatedralen har idag utstyr fra mange av de tidligere kirkene i Kabelvåg. Både lyskroner og alterlysestaker er fra 1600-tallet. Det finnes også en messehakel fra 1600-tallet i kirken. Kirkeskipet er fra ca. 1850.Vågan kirke har et eksemplar av Fredrik II's bibel trykket i København i 1589. Bibelen ble bundet om på 1700-tallet. Tidligere lå denne bibelen på alteret i kirken, men i dag ligger den i kirkens safe, i påvente av glassmonter til utstilling i kirken.

Kirken har to døpefonter. Den ene, som brukes i dag, står gramme i kirkens kor, den andre, som er døpefonten fra den forrige kirken, og med dåpskanne fra 1700 tallet, står bak i kirken.

Kirkens orgel har 11 gjennomgående stemmer. Orgelet ble bygget i Christiania i 1898, og er et "romantisk" orgel.

Kirken har to klokker, en stor med elektrisk ringing, og en liten med manuell ringing. På den minste klokken fra 1857 var det en innskrift i gotiske bokstaver som følger: "Støbt af lars unstad", bare små bokstaver. På den største klokka fra 1856 står det følgende: "GUD ALENE ÆREN" og "LAXEVAAGS VÆRK VED BERGEN 1856". I byggeregnskapet til Lofotkatedralen er ikke kirkeklokker nevnt, noe som tyder på at de brukte de gamle kirkeklokkene fra Gammelkjerka. Tidlig på 1800-tallet var det to gamle kirkeklokker i kirketårnet, i hvert fall den ene var gammel. Den var støpt i Deventer i Nederland i 1568, og den hadde innskriften "Got geve mich Geluke und e gode Klank".

Altertavla Vågan kirke er malt av Fredrik Nikolai (Fritz) Jensen (1818-1870). Han var prest, teaterinstruktør og kunstner. Altertavla sto ferdig i 1869-1870. Tavlen er et tryptikon, med motiver fra Jesu kamp i Getsemane. Modell for engelen i midtpartiet var Sara Susanne Bing Lind, født i Kjøpsvik i 1842. Over de tre bildene i tavlen er det et fjerde bilde, som forestiller engler som venter med seierskransen. Tavlen var laget til den forrige kirken i Kabelvåg og ble tatt vekk da gammelkirken ble revet i år 1900. Den ble satt opp igjen i 1948 etter menighetens ønske. Altertavlen inspirerte Herbjørg Wassmo til å skrive sin roman100 år. Den originale altertavlen fra 1898, den lidende Kristus, henger i dag på sørveggen fremme i hovedskipet.

I kirken finner vi også maleriet Guds hånd med Balthasar. Kunstneren er ukjent. Oppe til høyre på bildet skimtes ordene MENE MANETEKEL PHARCS. Motivet er hentet fra Daniels bok 5:25, der teksten Mene, mene, tekel ufarsin viste seg på veggen under kong Belsasars gjestebud. Ordene tydes som en profeti om Babylons undergang, og er opprinnelsen til uttrykket "veiet og funnet for lett". Uttrykket et mene tekel brukes om et varsel om ulykke.

I både hovedskip og tverrskip, henger en unik portrettsamling. Det er portretter av tidligere prester i Vågan, og av andre. Det eldste portrettet er fra 1544.

Postat 2013-11-06 12:15 | Läst 17742 ggr. | Permalink | Kommentarer (6) | Kommentera

Har haft kul med mina "små" flickor som börjar bli stora;o)

Från Åsteby (Värmland) till Malmö...

Min näst äldsta dotter fyllde 20 år för en vecka sedan men vi firade helgen för.

Så då provade jag få en samlingsbild på dem tre som var där, den sista bor i Skåne och var inte hemma.

Rätt kul hade vi;o)

Till slut blev det nu en bra bild....

Så var det födelsedagsbarnet som ville ha några nya bilder av sig själv..

Hon är ju en hästflicka och har två styck själv så då måste det ju bli hästbilder...

Så bar det iväg till Skåne på söndag för att träffa den sista av flickorna..

Turen blev inte helt som beräknat för vi hamnade i Malmö mitt i stormen sist måndag och fastnade där, det blev övernattning på vandrarhem.

Men det gick det också;o)

Här är tvillingarna;o)

Postat 2013-11-05 20:31 | Läst 9471 ggr. | Permalink | Kommentarer (1) | Kommentera

Så är jag i Henningsvær, Lofoten för tredje gången på fyra månader...

Denna gången är det för att städa ut av Lysvoldbrygga som min familj har ägt i flera generationer. Jag har själv bott där en tid i mina tidiga barnår samman med mina farförälder medan min pappa och mamma arbetade på de stora hav för att lägga upp pengar till att bygga eget hus.

Här är jag utanför Lysvoldbrygga.

Min bror och jag har bestämd oss för att sälja för det vill kosta så mycket att renovera, så nu hoppas vi på att någon vill ta hand om denna stora och vackra byggnad.

Så är ni intresserad av en vacker byggnad i Lofoten, så finns denna.....

Alla bilder är tagna med min mobil, då min dator inte vill ta emot mina rawfiler.

Det finns mycket....

Över allt...

Skotorkare i olika utformningar...

En vacker gammal lampa...

Vy mot Vågakallen....

Inemellan allt var det tid till lite lek med Mira min brors hund...

Min barndoms lekkamrat i den lilla trädgården som finns bredvid huset som jag har lekt många timmer på. Det är en paravan som användes till å släpa efter minröjdningsfartyg efter andra världskrig den var magnetisk så att minorna drogs till dem.